Kirkens Familievern

Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) består av 10 familievernkontorer fra Kirkenes i nord til Stavanger i sør med totalt 175 ansatte.

Kontorene tilbyr samtaler og mekling til familier, par og enkeltpersoner som ønsker å få bedre samliv, avslutte samliv på en god måte og få til best mulig samarbeid om felles barn.

Familievernkontorene foretar mekling etter Lov om ekteskap og Lov om barn og foreldre. Hjelpen er uavhengig av brukernes tro, etnisitet og seksuelle legning.

Kontorene tilbyr også kurs og veiledning til både par og enkeltpersoner, samt til personer som arbeider i hjelpeapparatet.

Familieverntjenesten er en lovpålagt og gratis lavterskeltjeneste med par- og familiespørsmål som spesiale/fagfelt. Familieverntjenesten i Norge blir utført av både ideelle og offentlige aktører. De representerer to spor med ulikt eierskap, men med lik tjeneste. Alle våre kontor har driftsavtale med Bufetat, og tilbudet fra de kirkelige kontorene er likeverdig med det offentlige tilbudet.

SKF har en liten sentral administrasjon som ivaretar overordnet strategisk ledelse og økonomiske og administrative fellesfunksjoner.

OM STIFTELSEN - HISTORIE

De første kirkelige familievernkontorene ble etablert på 50-tallet. De fleste ble stiftet av bispedømmeråd eller lokale menigheter/prostier. Alle kirkelige familievernkontorene var organisert i interesseorganisasjonen Kirkens Familievern (KF). Kontorene fikk etter hvert offentlig støtte på 60-tallet etter at kontorene ble godkjent med rett til å motta trygdekasserefusjoner. Kontorene var underlagt retningslinjer fastsatt av Sosialdepartementet, og de faglige kravene var de samme som ved de offentlige kontorene.

Parallelt ble det også etablert offentlige familievernkontor. Det såkalte tosporete-systemet har derfor eksistert helt siden familievernets oppstart i Norge. Det offentlige og kirkelige familievernet hadde fra starten ulik faglig bakgrunn og inspirasjon, og har etter hvert i dag likeverdige faglige tilbud til brukerne. 

På 1970-tallet var Kirkens Familievern pådrivere innen fagfeltet familievern for opplysningsarbeid, foredrags- og kursvirksomhet og tidsskriftsutgivelse. Kirkens Familievern etablerte utdanning innen familieterapi og hadde ansvaret for denne utdanningen frem til 1988, hvor den ble en del av Diakonhjemmets høgskoles tilbud. Organisasjonen var pådrivere i forarbeidet og utarbeidelsen av Lov om familievern i 1997.

I 1997 vedtok Stortinget lov om Familievern. I forbindelse med lovarbeidet uttrykte departement at det var ønskelig med en tydeligere eierstruktur for de kirkelige kontorene, og de fleste ble derfor omdannet til stiftelser. For å tydeliggjøre de kirkelige kontorene sine felles interesser overfor myndighetene, ble SKF etablert i 2010. Kontorene hadde driftsavtaler med staten fra 1998, og etter etableringen av SKF har alle våre kontor nå likelydende løpende driftsavtaler, og får årlige tilskuddsbrev som fastsetter målkrav og finansiering for det enkelte budsjettår. Våre kontorer arbeider ut fra samme målkrav som de offentlige kontorene og rapporterer på lik linje med de offentlige kontorene til de regionale Bufetatskontorer.

 

LEDELSE OG STYRING

Styret i Stiftelsen Kirkens Familievern fra 4.3.2019 – 4.3.2021:

Bård Mæland, gjenvalg (2023-24), styreleder.

Birgitte Jordahl, gjenvalg (2023-24), nestleder.

Jorunn Hallaråker Heggelund, ny (2023-24) (oppnevnt av Diakonhjemmet)

Øyvind Håbrekke (oppnevnt av Diakonhjemmet)

Lars Erlend Kielland, ny (2023-24) (oppnevnt av Kirkerådet)

Vigdis Eriksen, gjenvalg (2023-24) (valgt av ansatte)

Torstein Frantzen, ny (2023-24)

Astrid Kleppe Flacké, 1. varamedlem, gjenvalg (2023-24) (oppnevnt av Diakonhjemmet)

Ann-Kristin Eidsvåg, varamedlem, ny (2023-24) (oppnevnt av Kirkerådet)

Årsmeldinger

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KIRKENS FAMILIEVERN

Stiftelsen Kirkens Familievern er en stiftelse for de kirkelige familievernkontorene. Stiftelsen er opprettet ved sammenslåing av en rekke stiftelser med medlemskap i organisasjonen Kirkens Familievern.

 

Stiftelsen Kirkens Familievern er en selvstendig diakonal institusjon innen Den norske kirke.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Kirkens Familievern, og virksomhetens navn er Kirkens Familievern.

Stiftelsens grunnkapital er kroner 2 078 006.

Styret vedtar retningslinjer for forvaltningen av kapitalen, herunder avkastningen.

Stiftelsens formål er å yte hjelp til familier, par og enkeltpersoner der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien, eller som ønsker å forebygge slike vansker knyttet til samliv og samhandling. Stiftelsen skal gjennom sin virksomhet styrke familie, ekteskap, foreldreskap, samliv og ensliges stilling i kirke og samfunn.

Virksomheten har en kristen diakonal forankring og profil, og skal hjelpe klienter ut fra deres forutsetninger uansett sosial status, livsførsel, legning, religiøs tro eller politisk overbevisning.

For å oppnå formålet, skal Kirkens Familievern:

  • Yte familieverntjenester på grunnlag av avtale med det offentlige og etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for familievernkontorer.
  • Tilby familier, par og enkeltpersoner konsultasjon i vansker, konflikter og kriser som kan ses i sammenheng med forholdene i eller omkring familien.
  • Tilby forebyggende familievern gjennom informasjon, foredrag undervisning, kursvirksomhet og lignende.
  • Sammen med Den norske kirkes organer, fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens diakonale oppdrag, herunder delta i offentlig debatt om familie og samlivsrelaterte spørsmål med særlig vekt på å være talerør for sårbare personer og grupper.

Stiftelsen har et styre på 7 medlemmer med 4 varamedlemmer.

Styret skal samlet sett ha kompetanse innen de områder stiftelsens virksomhet berører, og sammensetningen av styret skal søke å avspeile stiftelsens geografiske utbredelse. En jevn kjønnsfordeling skal tilstrebes.

Kirkerådet oppnevner 1 styremedlemmer med 1 varamedlem.

2 styremedlemmer med 1 varamedlem velges av og blant ansatte i stiftelsen.

Stiftelsen Det Norske Diakonhjem oppnevner 4 medlemmer med 2 varamedlemmer

Funksjonstiden for styremedlemmer og varamedlemmer er to år.

Styret konstituerer seg selv.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

Vedtak treffes med vanlig flertall med mindre annet framgår av vedtektene. Står stemmene likt, har styreleder dobbeltstemme. Er det stemmelikhet ved valg av styreleder og nestleder, foretas loddtrekning.

Innkalling til styremøte skal skje skriftlig med saksliste, og skal skje med rimelig varsel.

Styret er stiftelsens øverste organ. Styret representerer stiftelsen utad og har ansvaret for at stiftelsen og det som vedkommer den blir forvaltet tilfredsstillende.

Styret har ansvar for at virksomheten skjer i samsvar med stiftelsens formål og at formålet søkes gjennomført så langt det er mulig innenfor rammen av de ressurser stiftelsen disponerer. For å oppnå dette skal styret vedta overordnede mål og strategier som forplikter de enkelte virksomheter.

Styret velger stiftelsens revisor.

Stiftelsen skal ha en daglig leder som skal lede den daglige virksomheten i samsvar med styrets instruks for stillingen. Daglig leder representerer stiftelsen utad i saker som faller innenfor instruksen.

Styret kan meddele prokura.

Alle som er ansatt eller har tillitsverv i stiftelsen og dens virksomheter, skal ha respekt og opptre lojalt i samsvar med stiftelsens verdigrunnlag og formål.

Styret kan oppnevne driftsstyrer som knyttes til avdelingskontorer i regionene.

Styret gir nærmere regler for oppnevnelse av slike driftsstyrer, herunder antall styremedlemmer, driftsstyrets virksomhet og myndighet. Driftsstyret er fullt underlagt styrets instruksjons- og omgjøringsmyndighet.

Styret skal alltid oppnevne flertallet i driftsstyrene og skal utpeke styreleder og nestleder.

Endring av vedtektene og vedtak om oppløsning, fusjon og fisjon krever 2/3 av fulltallig styre. Det tas hensyn til fremmøte av varamedlemmer ved eventuelt forfall for faste medlemmer.

 

Ved vedtak om oppløsning skal stiftelsens midler, etter dekning av eller avsetning for den samlede virksomhetens forpliktelser, benyttes i henhold til stiftelsens sitt grunnlag og formål etter avviklingsstyrets nærmere beslutning.