Opplever du å bli mer sint på barna enn du ønsker?

Sinne er en normalfølelse vi alle har. Spørsmålet er derfor ikke om vi blir sinte, men hva som skaper sinne og om vi har kontroll over det. Når vi har overskudd klarer vi som oftest å tenke at barnet er som barn flest og at jeg er en god nok mor/far. På dårlige dager har vi en tendens til å bli urimelig selvkritiske og tenke tanker som at barnet er respektløst og jeg er en dårlig mor/far.

Tanker om barnet. En liten øvelse:

Tenk at du står i en kø, så kommer noen bakfra og sparker deg hardt i leggen. Før du snur deg og ser hvem som står bak deg: Hvilke tanker får du? Hvilke følelser blir aktivert? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre? Bruk 2 minutter på å finne dine svar før du leser videre.

Når du snur deg ser du at det er en blind mann med en hvit stokk som har gått seg på deg. Still deg selv de samme 4 spørsmålene en gang til. Bruk 2 minutter på å finne dine svar før du leser videre.

I en undersøkelse ble denne øvelsen gitt til 800 foreldre. Ca 80% av foreldrene sier at hjertet slår raskere og at de blir sint/redd før de snur seg. Den vanligste tanken er å tenke «hvilke idiot er det som sparker meg» og ønske å sparke tilbake.

Når de snur seg og ser den hvite stokken er den vanligste tanken «han er blind og gjorde det ikke med vilje». Den nye tanken gjør at hjertet roer seg og følelsen går fra sinne til medfølelse. De fleste får lyst til å hjelpe den blinde.

Hvilke «hvite stokker» kan du gi barnet ditt, som kunne hjulpet deg til å føle mer medfølelse og mindre sinne? De vanligste «hvite stokkene» er å tenke alder på barnet, at barnet er som de fleste andre barn og ikke gjør noe «mot» meg. Sinne kommer ofte når vi føler at barnet gjør noe «mot» oss. Vi overvurderer ofte intensjoner og tanker bak handlingene til barnet. Hjernen til barnet er i en utrolig utvikling og barnet ønsker å forstå og lære mest mulig, men det passer sjelden inn i foreldres tidsskjema.

Tanker om meg selv.

Når det kommer til selvkritikk er vi ikke så kreative som vi kanskje tror. De aller fleste foreldre har 3-4 «favoritt» selvkritiske tanker. Den vanligste negative tanken om seg selv er: «jeg er en dårlig mor/far», etterfulgt av «jeg blir ikke respektert/lyttet til». Andre vanlige negative tanker er: «barnet er ikke glad i meg» og «jeg har ingen verdi for barnet mitt».

Det kan se ut som vi tenker de negative tankene som kan såre oss selv mest og ikke de som er mest sannsynlige. Heldigvis er de negative tankene nesten aldri sanne. Ta for eksempel «jeg blir ikke respektert». Den tanken kommer ofte når barn ikke svarer. Mange beskjeder gitt på avstand med høy stemme fungerer som bakgrunnsstøy for de aller fleste barn. Barnet er ofte i sin egen tankeboble når det ikke svarer. Skal vi oppnå kontakt må vi gå nærme, sette oss ned, få øyekontakt, snakke lavt og rolig. Vi foreldre er rollemodeller på hvordan det er lov å snakke til hverandre hjemme.

Norske undersøkelser viser at de fleste ungdommer både ser opp til og respekterer foreldrene sine, men foreldre opplever det ikke alltid slik.

Negative tanker om oss selv eller barnet blir opplevd som sanne når vi blir kroppslig aktivert ved sinne eller irritasjon. Vi mister kreativiteten og sidesynet. De negative tankene får alt fokus. Det er som å være i en tunell der det er vanskelig å snu og vi tar inn lite ny informasjon.

Øve, øve, øve:

Skal vi bli god på piano eller i fotball vet vi at vi må øve. For å bli den forelderen vi ønsker å være må det også øves. Bedre mestring av sinne handler om å øve på å være mindre selvkritisk og mer raus/snill med seg selv. Videre å øve opp nye måter å fortolke barnets handlinger på (hvite stokker), og at samspillet med barnet bærer preg av det. Bedre mestring av sinne kommer ikke av seg selv, men må øves på over tid i situasjoner med barnet.

Når du gjenkjenner en negativ tanke om deg selv eller barnet, stopp opp i noen sekunder og trekk pusten dypt. Når kroppsaktiveringen har gått noe ned, spør seg selv: Hvilke tanker er mest sanne, de negative eller de alternative? For eksempel «barnet respekterer meg ikke», eller «barnet er konsentrert om noe annet». Du vet mest sannsynlig at de alternative tankene er meste sanne, men det oppleves ikke slik i situasjonen med barnet.

For mer informasjon og øvingshjelp:

littsint.no er en hjemmeside for foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å skape en roligere og bedre hverdag med barna. På littsint.no kan det lastes ned en gratis E-bok som inneholder 10 videosnutter som kan være til hjelp. Familievernet i Norge er kurset i modellen som presenteres. Du kan også laste ned en gratis littsint App som er ett selvhjelpsverktøy for bedre mestring av sinne i hverdagen. Appen, E-boken og hjemmesiden er utviklet av psykologspesialist Steinar Sunde ved familievernkontoret i Molde, og er finansiert av Barne- Ungdom og Familiedirektoratet.