Familier, par eller enkeltpersoner som opplever problemer i familien kan få hjelp ved Familievernkontoret. Vi kan gi tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Dersom det er mange som ønsker time, vil vi prioritere familier som har barn som bor hjemme.

Du trenger ingen henvisning fra noen, men kan ta kontakt direkte med oss.

Det er familievernkontor over hele landet, men ikke i hver kommune. Sjekk her https://www.bufdir.no/Familie/Om_familievernet/  om det er kontor der du bor. Ofte vil vi reise ut og ha kontortider i din kommune også. Du kan fritt velge hvilket kontor du henvender deg til.

Timene på Familievernkontoret er gratis. Når vi holder kurs, vil vi ofte be om en liten deltakeravgift.

De aller fleste vil få time i løpet av tre til fire uker. Dersom det er stor pågang, vil vi prioritere familier med barn som bor hjemme.

Familievernkontoret gir et tilbud om behandling og rådgivning når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. 

Det behøver ikke å være krise for å komme til familievernkontoret. Tvert imot er det klokt å gripe tak i problemer i parforholdet tidlig. Mange som oppsøker oss for å få hjelp til parforholdet har slitt en stund, og er usikre på om det går an å jobbe for å få det bedre. Det er ikke uvanlig at vi hører folk si at de har “mistet følelsene” for hverandre.

Mennesker kommer til familievernet for å få bistand til parforholdet, foreldresamarbeid, ulike utfordringer i familien eller mekling. Noen ganger møter vi også utvidet familie, i saker som for eksempel handler om generasjonsproblemer, særkullsbarn, ny familie, samspillsvansker eller kultur- og minoritetsspørsmål.

Familievernet tilbyr mange ulike typer kurs, blant annet for par som nylig har fått barn, foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne og foreldrekurs for par som har gått fra hverandre. Det finnes også samtalegrupper for barn som har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene.

Familievernet og barnevernet er to separate og uavhengige tjenester. Samarbeid mellom tjenestene forutsetter i utgangspunktet samtykke fra dere det gjelder.

Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal også foreta mekling ved skilsmisse.

Vi har taushetsplikt om hvem som kommer til oss og hva vi snakker om.

Dersom vi blir alvorlig bekymret for et barns omsorgssituasjon, har vi imidlertid plikt til å melde fra om dette til barnevernet.

Barnevernet har rett til å hente inn opplysninger fra familievernet, men det skal i hovedsak skje i samarbeid med foreldrene. Ansatte i familievernet kan også bli innkalt som vitner i fylkesnemnda eller tingretten, og har da plikt til å svare på spørsmål.

Alle er velkommen til familievernkontoret uansett hvilken bakgrunn de har. Alle kontor tilbyr de samme tjenestene uavhengig av om de er offentlige kontor i regi av Bufetat, eller om de er ideelle i regi av Kirkens Familievern. Kirkens Familievern har driftsavtale med Bufetat og leverer de samme tjenestene som de offentlige kontorene.

Noen Familievernkontor har spesialkompetanse innen spesielle temaer.

Vi har taushetsplikt om hvem som kommer til oss og hva vi snakker om.

Dersom vi blir alvorlig bekymret for et barns omsorgssituasjon, har vi imidlertid plikt til å melde fra om dette til barnevernet. Barnevernet har rett til å hente inn opplysninger fra familievernet, men det skal i hovedsak skje i samarbeid med foreldrene. Ansatte i familievernet kan også bli innkalt som vitner i fylkesnemnda eller tingretten, og har da plikt til å svare på spørsmål.

Har dere barn sammen som er under 16 år, plikter dere å møte til mekling før det kan søkes om separasjon. Intensjonen ved den obligatoriske meklingsordningen er at foreldrene skal komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær.

Meklingstime får dere ved å henvende dere pr telefon eller oppmøte ved et familievernkontor. Normalt skal det mekles i den kommunen dere sist hadde felles adresse. Som hovedregel er det fremmøteplikt til første meklingstime. Mekler vil etter denne timen utstede en meklingsattest som må vedlegges separasjonssøknaden. Ofte kan det være hensiktsmessig å fortsette med flere frivillige meklingstimer for å komme frem til en detaljert avtale. Det kan tilbys flere meklingstimer om dere trenger det.

Separasjonssøknad sendes sammen med meklingsattest til Fylkesmannen i det fylket dere sist bodde sammen.

Det kreves ingen grunn for å søke separasjon, det er nok at den ene eller begge ikke ønsker å fortsette samlivet. Etter å ha vært separert i ett år, kan dere søke Fylkesmannen om skilsmisse. I separasjonstiden er dere formelt gift og kan ikke gifte dere på nytt. Dersom dere har bodd på forskjellig adresse i mer enn to år, kan dere søke skilsmisse uten å ha vært separert.

Søknadspapirer for separasjon og skilsmisse finner dere her.

Når foreldre flytter fra hverandre må de lage avtaler rundt omsorg og bosted for barna. Foreldrene står helt fritt når det gjelder utformingen av en avtale om barna . Mekleren kan hjelpe til med å diskutere problemstillinger og komme med løsningsforslag, men det er foreldrene som bestemmer og har ansvaret for avtalen som utformes.

Mekleren vil legge vekt på å hjelpe dere til å finne det som er best for deres barn og deres livssituasjon. Mekleren kan også snakke med barna om dere ønsker det. Mekleren har ingen makt eller myndighet over resultatet eller avtalen. Samværsavtalen bør være skriftlig. Familievernkontoret skal ikke ha kopi av avtalen.

I meklingen må dere ta stilling til tre forhold som gjelder barna. Dere skal avgjøre om det skal gjøres endringer i foreldreansvaret eller ikke. Dere skal ta stilling til hvor barnas faste bosted skal være og dere skal bestemme omfanget av samvær. Disse tre begrepene er forklart nedenfor.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret er den rett og plikt foreldre har til å bestemme for barnet i viktige personlige forhold. Dette gjelder f eks avgjørelser om endring av navn, om valg av type skole, samtykke til adopsjon, medisinsk behandling, trosspørsmål og flytting utenlands. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets behov og interesser. I foreldreansvaret ligger også en plikt til å beskytte barnet mot vold eller andre forhold som kan skade dets fysiske eller psykiske helse.

Fast bosted

Barnets faste bosted er der hvor barnet bor det meste av tiden, dvs. tilbringer flest netter og som oftest hvor det har sin folkeregistrerte adresse. Foreldrene har full avtalefrihet når det gjelder hvem av dem barnet skal bo fast hos. De kan også avtale at barnet skal bo hos begge, men barnet kan bare ha en adresse i folkeregisteret. Mange velger da at barnet bor halve tiden i hvert hjem, men med delt bosted kan man også avtale fritt hvor mye barnet skal bo hos hver forelder. Den av foreldrene barnet bor hos, har noe større beslutningsmyndighet enn den andre. De kan f eks bestemme i spørsmål fritidssysler, barnepassordninger og flytting innenlands.

Har foreldrene delt bosted, skal alle beslutninger som angår barnet, tas i fellesskap. Dersom en av foreldrene vil flytte, og det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre senest seks uker før flyttingen.

Samvær

Barnet og foreldre som ikke bor sammen har gjensidig rett til samvær med hverandre. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Foreldrene må derfor avtale om hvordan samværet skal praktiseres. Foreldrene står helt fritt til å avtale samværets omfang.

Forberedelse til meklingen

Vi er klar over at det kan være en vanskelig tid for dere. Det er likevel fint om dere har tenkt litt gjennom hva dere tenker er best i deres situasjon før meklingen. Dere velger selv om dere vil snakke sammen om det før meklingen.

Barn blir alltid berørt av samlivsbrudd mellom foreldrene sine. Vi vet at brudd mellom mamma og pappa, for de aller fleste barn, betyr en livskrise. Barna er da ekstra sårbare, og ofte lei seg og redde. Deltakelse av barn i mekling kan være bra fra barna er 6-7 år og er enda viktigere jo eldre barna er.

Barnas opplevelser og synspunkter er fokus i samtalen og foreldrene lytter og tar imot. Barna kan, ved å delta, føle at de blir hørt og tatt på alvor. Barna kan kjenne seg inkludert. Noen barn trenger også hjelp fra mekler til å sette ord på det som er vanskelig. Andre barn har ikke lyst til å si noe særlig, da blir de heller ikke presset til å snakke. Eldre barn og ungdommer vil kunne uttrykke ønsker om hvordan samværsordningen skal se ut.

Foreldrene kan oppleve det nyttig og viktig å høre barnas tanker. Foreldrene kan også bli mer oppmerksomme på barnets ønsker og hva barnet bekymrer seg for.

Foreldrene tar beslutning rundt samværsavtalen
Barna skal ikke være med i den delen av meklingen som handler om å lage samværsavtalen. Eventuelle konflikter og uenighet mellom foreldrene, skal tas uten barna tilstede. Dersom uenigheten belaster barna, og barna forteller om dette, tas det naturlig inn i samtalen, men som barnets opplevelse.

Det er mekler i samråd med foreldrene som bestemmer om og når barna skal inviteres til meklingssamtale. Mekler og foreldre kommer frem til en måte å snakke med barna på.

Hvordan barn deltar i meklingssamtale
Den mest vanlige fremgangsmåten er at foreldrene møter til første meklingsmøte. Deretter inviteres barna med i andre meklingsmøte. Foreldrene og barna kan være i rommet samtidig, under hele timen.

En annen variant er at mekler snakker med barna alene mens foreldrene sitter på venterommet. Deretter snakker mekler med foreldrene alene, om hva barna ønsker at mekler skal formidle til foreldrene. Barna sitter da på venterommet.

Noen barn snakker friere uten foreldrene til stede, andre barn synes det er godt å få sagt det de har på hjertet med foreldrene i rommet.

Barna kan være med i første meklingsmøte. Foreldrene kommer da tilbake til et nytt meklingsmøte for å komme frem til en samværsavtale. Foreldre som ønsker denne fremgangsmåten må si fra om det når de henvender seg til familievernkontoret for å bestille mekling.

All forskning om hvordan barn i skilte familier har det, viser at den avgjørende faktoren er hvordan foreldrene samarbeider og omtaler hverandre. Et godt samarbeid kommer ikke av seg selv, men krever godvilje og fleksibilitet av begge foreldrene.

Møt hverandre i overkommelig mengde

Akkurat på det tidspunktet hvor du kanskje ikke orker synet av din ekspartner eller at det gjør uendelig vondt å møtes, er det helt avgjørende å finne en form å møtes på som fungerer for barna. Ofte er det slik at den som er mest ferdig med forholdet har mange idealer om hvordan et perfekt samarbeid skal være. Vis realisme i hva dere kan få til av gode samtaler og felles middager. Det er den samme personen du skiller deg fra som du nå skal samarbeide med. Den personen som kvier seg for å se den andre, bør likevel anstrenge seg for gjør det. Barnet ditt trenger at du av og til hilser på mammaen eller pappaen hans.

Unngå usaklige utbrudd

Det er lett å forstå at følelsene kan koke over og at det er måter den andre ordner seg på som provoserer, irriterer eller sårer deg. Du må nå venne deg til at den andre velger helt og fullt for seg selv. Det er mange måter å gjøre ting på, ikke legg deg oppi hvordan den andre løser ulike situasjoner. Tenk at dere er forskjellig.

Når du vil ta opp noe, vent til du klarer å snakke saklig om det. Samme hvor berettiget du synes det er å ta i litt, så fører usaklighet svært ofte til åpen krangel som fort er starten på en samarbeidskonflikt. Bli gjerne enige på forhånd om hvordan dere skal bringe opp kritiske synspunkter og hva som skal være terskelen for det. Noen har god erfaring med å skrive mail til hverandre. Da får man tid til å tenke seg om og luke ut upassende formuleringer.

Avvik fra prinsippene når det gagner barna

Når du får spørsmål om barna kan være hos pappa til torsdag i stedet for til onsdag, om dere kan bytte helg fordi bestemoren til din x har 60 års dag eller om du kan være med å spleise på en utgift du synes er unødvendig – tenk da på hva som vil gagne barna best. Det er selvsagt viktig at denne fleksibiliteten er gjensidig. Da blir ikke «unntak fra avtalen» skummel for barna og det blir lettere for de voksne å smile til hverandre når de sees.

Legg merke til også de gode tingene den andre gjør for samarbeidet

Det er lett å havne i et ensidig negativt fokus på den andre. Du legger merke til hans elendige evne til å beregne tid og hans dårlige hukommelse når han skal referere fra et foreldremøte, men ikke hvor ofte han får reparert mobiler og pc som ikke fungerer. Det er veldig slitsomt å irritere seg ensidig over en person. Det er samtidig mye mer konstruktivt for samarbeidsklimaet at dere av og til roser den andre for fine bidrag til barna. Gjør det gjerne så barna får det med seg, det styrker deres trivsel også.

Kommunikasjon kan være vanskelig. Spesielt når det gjelder viktige tema mellom mennesker som betyr mye for hverandre, og hvor følelser lett vekkes. Dårlig kommunikasjon fører til mange misforståelser og mye uklarheter. Beslutninger blir ikke tatt, dere kommer ikke videre.

Nøytral

På familiekontoret møter dere en terapeut som skal være nøytral. Terapeuten er like nysgjerrig på og opptatt av det begge har å fortelle. Terapeuten har som oppgave å hjelpe dere til å finne ut av vanskelige situasjoner, og komme frem til løsninger som er bra for begge. Terapeuten er ikke med eller mot noen av dere.

Begge får snakke og begge må lytte

Terapeuten har som oppgave å få tydeliggjort hva dere forteller og hva dere hører. Tempo senkes i samtalen.  Det bidrar til at du får med deg hva den andre ønsker å fortelle. Dere unngår at den som lytter bare venter på tur.

Holde dere til ett tema i gangen

Et vanlig problem i kommunikasjon er at man snakker om mange tema på en gang. Ofte er du ikke klar over at det skjer temaskifter. Samtidig føler du når samtalen er over, at du ikke fikk snakket om det du var opptatt av. Slike temaskifter kan terapeuten oppdage og gjøre dere klar over. Da kan dere snakke om ett og ett tema på en skikkelig måte.

Regulere følelsene

Sterke følelser er kanskje det som forstyrrer kommunikasjonen mest. Du har kanskje sagt det samme mange ganger, og prøver enda en gang uten at den andre hører. Dere blir sinte, fortvilet eller lei dere og den videre samtalen blir vanskelig. Redusert tempo, og rom for å snakke ut gjør at følelsene ikke ødelegger for samtalen. Sterke følelser gjør også at man blir en dårlig lytter. Terapeuten kan også hjelpe taler til å nå frem med sitt budskap.

Bevare anstendighet

Det er egentlig litt rart at det er til dem man er mest glad i man kan si de styggeste ord til. Når du er sint sier du kanskje mye som du ikke mener. Partneren på sin side kan tenke at det som sies i affekt er det du virkelig mener. Mange sier at det er lettere å beherske seg når terapeuten er vitne til det som sies. Det er lettere å holde kontroll på følelser og du anstrenger deg for å finne de riktige ordene. Terapeuten kan også bidra til at dere finner de riktige ordene.

Bekreftelse

Det som sies i terapeutens nærvær blir gyldig. Det er ikke bare en sak bare mellom dere. Det kan også være en lettelse at terapeuten forstår det du prøver og si, når partneren ikke gjør det. Det er lett å avfeie følelser og uttalelser som ikke underbygges godt nok i samtalen. Følelsene og oppfatningene er der og kan bekreftes av terapeuten som viktige og gyldige. 

Nye spørsmål

Terapeuten har en faglig bakgrunn og har møtte mange i lignende situasjoner og kan derfor stille spørsmål dere ikke har tenkt på tidligere. Spørsmål som kan utvide eller endre forståelsen slik at dere ser løsninger dere ikke har tenkt på før.

Nye svar

Det beste utgangspunkt for endring er at dere finner nye svar selv. Noen ganger kan terapeuten også komme med forslag til svar som stemmer for dere.

Gode råd

Mange som kommer til en terapeut ønsker gode råd. Det er vanskelig å gi råd som passer akkurat til den situasjonen dere er i, spesielt i starten når terapeuten ikke kjenner dere så godt. Noen terapeuter vil vegre seg for det. Det fins sjeldent enkle løsninger på kompliserte spørsmål. Når terapeuten blir litt kjent med dere, kan det hende at dere kommer frem til konkrete spørsmål det fins gode råd for.

Taushetsplikt

Det viktigste av alt er at terapeuten har taushetsplikt. Det gir er en trygg og god ramme for samtalen.  Det er helt avgjørende når man skal snakke om vanskelige forhold som er sårbare og avgjørende for dere.

Det er veldig naturlig å treffe en ny partner etter et samlivsbrudd. Noen traff denne partneren allerede før bruddet og dette var noe av drivkraften for å flytte fra hverandre. For barna kan ny partner oppfattes som en ukjent inntrenger og de trenger tid og kloke valg for å bli fortrolig med den nye situasjonen.

Som foreldre er det viktig å forstå at barna trenger deg som forelder like mye som før og du vil ha mindre tid til kjæreste enn før du fikk barn.De fleste barn har fortsatt en drøm om at mamma og pappa skal finne sammen igjen og de har ikke den samme entusiasmen for ditt nye forhold som du har selv.

Hjelp barna med å snakke om hva de føler for dette og vent med å introdusere vedkommende til barna er klare.

Fortell din ekspartner at du vil at barna skal møte kjæresten din

Det kan være klokt å involvere din ekspartner i dine planer. Fortell at du nå tenker at tiden er inne for barna til å møte din partner. For at din ekspartner skal få til å være mest mulig positiv ift din nye partner, er det en stor fordel at hun er forberedt på at barna skal møte vedkommende. Det er viktig at barna fritt kan snakke om denne personen også hos den andre forelderen. En ny partner må ikke gjøres til en hemmelighet.

Vær lydhør overfor barnas behov

Når barna har truffet din partner og evt dennes barn, er det viktig å være lydhør for hvor ofte det er ønskelig for barna å møtes alle sammen. Når barna uttrykker motvilje mot personen eller at det blir for mye tid med partner og evt barna, er det svært viktig at du tar dette på alvor og gjør noe med det. Mange nye par er svært ivrige på dette prosjektet med å bli en ny familie. Her er det virkelig viktig å gjøre dette i barnas tempo og ikke blåse av motforestillingene. Det går ikke raskere å få til positive forhold ved å presse barna. Mye tyder på det motsatte, dersom barna må være mer sammen med partner og evt barn enn de ønsker, kan motviljen feste seg enda mer.

Barn ønsker gjerne noe eksklusiv tid med sine egne foreldre. Det er gode muligheter til å knytte tettere bånd, se hverandre tydelig og kjenne trygg tilhørighet. Det er dette forholdet som er barnets viktigste anliggende, og ikke alle ekstra voksne og barn som kan komme inn etter hvert.

Når barna kjenner at foreldrene forstår dette, er det lettere for dem å åpne opp for ny partner og oppleve denne endringen positiv og berikende.

Nyfamilien er et vanlig og bra alternativ for barn. Ikke sjelden får det nye paret barn sammen også. Allikevel er det mange faktorer som spiller inn for at dette skal bli et tak det er godt for store og små å leve under.

Bruk lang tid på prosessen i forkant

Mange har svært dårlig vurderingsevne i forelskelsesrusen og flytter altfor raskt sammen med ny partner. Det kan være mange gode grunner til å flytte sammen. Det føles veldig riktig for de to voksne som vil dele resten av livet. Forholdet kjennes seriøst og man lengter etter å være en hel familie igjen. Samboerskap er praktisk enklere og gjør at paret kan være mer sammen og bli mer naturlig kjent med hverandres barn. Det kan også være store økonomiske fordeler med å dele høye boutgifter. Listen er sikkert enda mye lenger over fordelene med å flytte sammen for paret.

Det er da lett å hoppe over barnas behov eller bagatellisere dem. Hva er barnas behov?

Veldig mange barn føler at flytting sammen skjer for raskt. Barna ønsker eksklusiv tid med SIN forelder. Barna trenger å bli hørt når de gir uttrykk for skepsis overfor pappas eller mammas nye partner eller barna hans/hennes.

Denne skepsisen går ikke over av seg selv. Veldig mange presser frem samvær og «hyggelige» ting å gjøre sammen for at sammensmeltningen skal gå smertefritt og raskt. Når dette skjer raskere og oftere enn barna har behov for skjer gjerne det motsatte. Barna blir mer motstridende til prosjektet.

Den eneste måten en nyfamilie kan etableres positivt på er å ta det i barnas tempo. Ja, det tar gjerne år, blir mer solid og slitesterkt når alle kjenner hverandre godt og har sett hverandre i ulike situasjoner over tid.

De yngste barna kan være veldig entusiastiske og har ikke utviklet dette behovet med å regulere kontakt og nærhet til andre mennesker de selv ikke har valgt. Likevel er det stor omveltning å gjøre alle små og store ting sammen med steforeldre og stesøsken.

Bruk tid på å bli kjent og finne måter å løse små og store utfordringer

Det nyfamilie-par sliter mest med er konflikter rundt barna. Det er lett å ta parti med sine egne barn mot partner og partners barn. Dette kan spisse seg til svært betente og uløselige konflikter. Dette kan bedre håndteres dersom man har blitt kjent med hverandre over tid, uten å plutselig bo under samme tak og dele alt.

Det er viktig å snakke med barna om hva de ønsker og hvordan det vil bli å bo sammen. Det er stor forskjell på å være sammen av og til og det å være en nyfamilie. Barna trenger å finne ut av hvordan de skal forholde seg til både nye stesøsken og steforelder. Her trenger barna assistanse samtidig som de finner naturlig ut av det over tid.

Fortsett med å dele dere av og til

Fortsett med å følge med på hvert barns behov for å være alene med sin forelder og gjøre «de gamle gode» tingene. Har man sine egne hyggelige ting å gjøre, er det viktig ikke å slutte med dette selv om familiesituasjonen har endret seg. Har du gått fast på fotballkamper med din sønn er det ikke selvsagt at din partners sønn nå skal være med på akkurat dette. Snakk med barna og la dem kjenne at deres mening er viktig for deg.

Foreldre med små barn (0-3) ønsker ofte råd om hvordan løse spørsmål om bosted og samvær til beste for barna sine.

Hva trenger det lille barnet?

Tidlig i livet er vi helt avhengige av at andre hjelper oss med det meste for at vi skal overleve. Barnet trenger å kjenne seg godt tatt vare på, forstått og «lest» av omgivelsene sine. Når omsorgsgiver forstår hva barnet trenger, kan behovene barnet har bli dekket på en god måte, og barnet kan kjenne seg trygt.

Vi ønsker alle at det lille barnet skal erfare verden som trygg og forutsigbar og omsorgspersoner som imøtekommende, trøstende og støttende, til riktig tid. Disse kvalitetene ved omsorgen gir en trygg tilknytning til omsorgspersonene for barnet. En trygg tilknytning gir gode forutsetninger for å utvikle sunne relasjoner til andre mennesker resten av livet.

Barnets hukommelse og tankeliv er veldig forskjellig fra de voksnes. Det er begrenset hva barnet husker over større tidsspenn og fra en situasjon til en annen. Som eksempel vet vi at ettåringer kan huske hendelser omtrent en uke. Vi voksne kan skape sammenheng og forutsigbarhet i livene våre, gjennom det vi tenker og fokuserer på. Barnet er i livet her og nå og kan i liten grad bruke indre «verktøy» til å skape mening og sammenheng.

Det lille barnets behov og samlivsbrudd

Hvordan passer barnets viktige utviklingsprosjekt i denne tiden sammen med foreldres samlivsbrudd og de løsningene foreldrene velger for bosted og samvær?

Angst for fremtiden og angst for å miste, er en hyppig gjest hos de voksne når bruddet er en realitet. Redsel for å miste nær kontakt med barnet, eller at barnet skal miste oss, er en forståelig og naturlig reaksjon. I den første tiden kan samtalene foreldrene har rundt bosted og samvær være preget av dette.

I tiden etter bruddet kan det være vanskelig å skille egne behov, og barnets behov fra hverandre. Tilliten mellom de voksne når ofte et historisk lavmål i denne tiden og kan komplisere samtalene om løsninger ytterligere. Det er vår erfaring at dersom foreldrene får gjenreist tilliten til hverandre blir samtalene om fremtiden langt mer fruktbare.

I dag er det ofte to foreldre som er «påmeldt» i barneomsorgen og vi forstår ønsket om også å dele tiden med det lille barnet etter bruddet. Likestilte foreldre spør når de kan «likedele» barnet. Samtidig er mange foreldre bekymret for om ideen om å dele alt likt, også tiden med de minste barna, kan komme i konflikt med barnas behov.

Det viktigste spørsmålet er hva barnet trenger der det er nå i sin utvikling. Vi tror at helt små barn med hyppige skifter i omgivelser og omsorgspersoner bruker mye krefter på å tilpasse seg den virkeligheten de til enhver tid er i. De trenger å forsikre seg om at de hele tiden er trygge der de er og fininnstille seg på den omsorgsgiveren de har til rådighet og er helt avhengig av. Dette tar fokus fra sentrale utviklingsoppgaver barnet har. De minste barna trenger en trygg og stabil base i ett hjem for å sikre positiv utvikling, modning og mestring.

Omsorg handler ikke om kjønn, men hvilke type tilknytning barnet har til dere akkurat nå. Kanskje er far tettere på barnet nå etter å ha vært hjemme med det siste halve år? Kanskje er det han som «leser» barnet raskest nå og mest «sømløst» kan gi det barnet trenger av trøst eller støtte? Eller er det mor?

Husk at den trygge tilknytningen sikrer fremvekst av andre gode relasjoner senere. Det kan også være nyttig å vite at dere har god tid til å bygge et nært forhold til barnet, det gjøres ikke nødvendigvis helt tidlig. Hvis barnet har fått den gode starten ligger det også bedre til rette, for at barnet tåler en mer omskiftelig tilværelse senere, mellom mammahjemmet og pappahjemmet.

Mange ønsker at «rettferdighet» skal være retningsgivende for hvordan tid med barn skal fordeles mellom foreldre, mye fordi barna kjennes så viktige for oss og vi kjenner at vi er viktige for dem. Vi ønsker at dere skal ta på alvor at barnets behov noen ganger kan være lite forenlig med vår tradisjonelle oppfatning av hva rettferdighet er; å dele likt. Rettferdighet er også å ta hensyn til barnet som er den svakeste part og som ikke kan snakke sin egen sak.

Anbefalinger:

Ta utgangspunkt i det som har vært barnets tilværelse fram til bruddet. Vi foreslår at dere leter der når dere planlegger nærmeste fremtid – forsiktig endring på kort sikt og gradvise endringer over tid. Tenk at dere er i prosess og har god tid! Samarbeidet om barnet skal vare i 18 år, ja kanskje ennå lenger.

Har en av dere en særlig tett tilknytning med barnet nå? Respekter denne.

Unngå oppstykking av det lille barnets tilværelse. Dere er like gode og viktige for barnet deres, men å ha delt tid mellom to omsorgssituasjoner kommer i konflikt med barnets behov i den første tiden av livet.

Legg opp til en hovedbase for omsorg tidlig i barnets liv, men se til at kontakten med begge opprettholdes gjennom utstrakt samvær også med den barnet ikke har sin base hos. Hyppig, men av kortere varighet er gode råd her.

Viktig fokus: Dere er et team om å lage den gode oppveksten. Det beste teamet kan f.eks. bestemme seg for å dele veldig ulikt akkurat nå, for så å endre over tid.

Noe av det flotteste dere kan gi barnet deres er den gode relasjonen mellom dere som er foreldrene. Det kan være utfordrende etter mange vanskelige erfaringer med hverandre forut for og rundt bruddet. Vi vet gjennom forskning at dårlig relasjon mellom dere gjør oppvekst med to foreldrehjem mye vanskeligere for barnet deres.

Jobb med å la medvirkning og tillit prege samspillet deres så snart dere klarer det! Noe av det vi ser støtter opp under den gode relasjonen er å være tydelig overfor hverandre på at dere begge er viktige for barnet. En som kjenner det slik kan lettere gi slipp på mye tid med barnet i starten med tillit til at en er ønsket som med-forelder og at tid med barnet vil komme i tråd med barnets toleranse for større omskiftelighet.

Snakk sammen om hvordan dere syns det går. Ingen familier eller barn er like. Følg med, gjør justeringer ved behov. Tenk på den løsningen dere velger som en prosess, behovene vil endre seg!

Et brudd mellom foreldrene er en følelsesmessig rystelse for barna og igangsetter sorg. Det er et sunnhetstegn å reagere når budskapet blir fortalt barna, og sorgen tar det tid å komme gjennom.

Foreldre og andre nære voksenpersoner kan tenke på dette for å hjelpe barna:

– Si noe om at du selv er lei deg og synes det er vanskelig med bruddet. Det er et veldig tydelig signal til barna, det er naturlig å være lei seg, gråte og snakke om at jeg er lei meg.

– Si gjentatte ganger til barna at du klarer deg selv. Gjør det tydelig at ingen av barna trenger å ta ansvar for deg eller tenke at du har det verre enn dem. Snakk mest om barnas smerte.

– Godta hvert barns måte å reagere og vise sorg. Det er veldig mange måter å gjøre dette på. Noen vil snakke mye, noen vil ikke snakke i det hele tatt. Noen gråter, andre gråter ikke. Noen blir mer utfordrende, ville, sinte. Noen blir mer innesluttet, stille og triste. Noen blir veldig flinke til alt og noen dropper ut av skole og aktiviteter.

–  Fortsett å tilby barnet å snakke om følelsene sine og bruk naturlige anledninger til å ta initiativ. Ikke vent til barnet selv kommer for å snakke, men pass på at du ikke maser om det. En vanskelig balanse kanskje, men mange barn sier det er godt at foreldrene spør, selv om de ikke alltid har så mye å si selv. Spørsmålet «Hvordan går det med deg?» gir barnet en mulighet til å snakke og gjør at det føler seg sett.

– Vis at livet går videre og at det ikke er feil å «glemme» sorgen og de tunge tankene. Barna har lov å slippe tak i sorgen når de er klare. En periode vil glede og tristhet gå litt side om side, det kan være fint å si noe om at det er helt vanlig at det er sånn.

– For de fleste barn vil følelsen av tapet av familien sin, være en del av dem for bestandig. Bruddet og sorgen blir en del av deres livserfaring som de også har lært mye av – om seg selv, foreldrene, vennene og livet.

Brudd er en sak mellom mamma og pappa, det er likevel ikke mulig å skåne barna. Barn registrerer mer og kanskje andre ting, enn vi som foreldre får med oss.

De aller fleste barn opplever en krise når mamma og pappa flytter fra hverandre. Det kan dreie seg om tap av familien slik den har vært og frykt for å miste en eller begge foreldrene. Det kan føre til usikkerhet på hvordan livet nå skal bli, flytting og skolebytte kan være belastende. Bekymring for en av foreldrene er også vanlig.

Det aller viktigste er at foreldrene snakker med barna sine om hva barna tenker på og hvordan de har det. Særlig gjennom det første året vil det være fint for barn å få snakket jevnlig om sine tanker og følelser. Sorgen, bekymringene, samværsordningen, hvordan er det å være hvert av barna dine? Barna trenger å kjenne trøst og håp, hjelp og tillatelse til å komme videre.

Som et tillegg til samtaler og småprat med foreldrene om alt rundt skilsmissen, kan det være fint for barn med en samtale på familievernkontoret.

Det at vi på familievernkontoret ikke er en del av familien, kan gi noen barn større frihet og rom til å uttrykke seg. Mange barn er iherdige med å balansere hva de sier til mamma og pappa, de kan være redde for at foreldrene skal bli lei seg, de kan være redde for at det blir krangel av det eller at det bare er vanskelig å snakke med mamma og pappa. Mange barn kan også løse dette ved å si ulike ting hos mamma og hos pappa. På den måten kan de fortelle det som passer best å si på hvert sted. Det kan derfor være vrient for foreldrene å fange opp dette, fordi det er vanskelig for barna å fortelle noe om det. Barna er alene om sin virkelighet, de står i en helt annen posisjon enn de voksne og er inderlig glad i begge sine foreldre.

Det kan også være hjelpsomt for noen barn at vi er med på å normalisere deres følelser. Vi kan si noe om hvordan andre barn i samme situasjon har det og gi råd om hvordan de kan snakke med foreldrene sine.

For noen barn kan det være godt å komme alene for å bli hørt og formulere seg i ro og fred. Andre barn ønsker at foreldrene skal være med og det blir en familiesamtale hvor alle deltar. I disse samtalene vil tema være det barna er opptatt av.

Det kan også være slik at et barn som har snakket alene vil bli oppfordret til å invitere med mamma, pappa eller begge til en ny samtale. Barnet får hjelp til å snakke med foreldrene om deres tanker, synspunkter eller vansker. En tredje variant er at terapeuten overbringer noen ønsker eller opplevelse fra barnet til en time hvor bare foreldrene er til stede.

Vi er fleksible på hvordan samtalene skal legges opp. Poenget med dem er at det skal være til hjelp for barna og ikke enda en belastning.

Samtalene fungerer best hvis begge foreldrene synes det er en god ide at barna deltar.

Mot slutten av et parforhold er det vanlig at den endelige beslutningen om brudd kommer etter at tema er tatt opp gjentatte ganger, gjerne gjennom flere år. Utsagnet «nå orker jeg ikke mer» kan være sagt av begge parter i en opphetet krangel eller i fortvilelse. Så kommer dagen da beslutningen om brudd tas av en eller begge parter.

Vær sikker på at begge parter har tatt innover seg et endelig brudd

Det er viktig å sjekke ut med hverandre at bruddet er et faktum, slik at begge er forberedt på at nå er avgjørelsen tatt. Først når avgjørelsen er endelig er det nødvendig for barna å bli informert og involvert.

Ikke rush med å fortelle om bruddet til barna

Det er krevende å takle sine egne følelser rundt bruddet og samtidig starte samtaler rundt bosituasjon og samværsavtale. Det er viktig å ha noen hovedlinjer på plass slik at barna kan få følelsen av at de blir godt ivaretatt av foreldrene nå de skal skilles. Det betyr ikke at alt praktisk må være på plass, men nok til at det kan gi barna en følelse av trygghet.

Et eksempel kan være: «Pappa kommer til å bli boende her i leiligheten vår og mamma kommer til å finne en leilighet i nærheten. For oss er det viktig at dere fortsetter å gå på skolen deres og kan besøke vennene deres. Vi har tenkt at dere skal bo ca. like mye hos mamma og hos pappa, men vi har lyst til å spørre dere også, hva dere tror blir best for hver av dere siden dere er 10 og 12 år. Det kan vi snakke om senere, det haster det ikke med å finne ut. Vi kommer til å fortsette å bo her sammen noen måneder til. Det tar litt tid å finne et bra sted å bo for mamma.»

Her får barna beskjed om hvordan foreldrene tenker om hvor de skal bo, hvor mye de skal bo hos hver, at foreldrene vil høre hva barna har lyst til og at det er ca. 2 måneder til flyttingen skjer. Dette er kjerneinformasjon for at barna kan kjenne situasjonen trygg nok.

Finn er kort og enkel forklaring som dere begge kan stå for

Barna skal ikke forklares «hva som har skjedd». Noen foreldre får behov for å fortelle barna hver sin versjon av bruddet. Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Barna bør ikke involveres i konflikter eller forklaringer. Barna trenger å høre av begge foreldrene at de skal skilles. En nøytral begrunnelse som er mye brukt i dag er å si; «vi er ikke kjærester mer».

Bruddet er ikke barnas skyld

For de voksne er det kanskje opplagt at bruddet ikke har noe med barna å gjøre. Det viser seg likevel at mange barn går rundt og lurer på om det faktisk er deres skyld at mamma og pappa ikke får til å leve sammen. Det kan derfor være klokt å si til barna eksplisitt at bruddet ikke har noe med dem å gjøre. For eksempel: «Vi sier dette bare for at du skal være helt sikker. Det at vi skal skilles er ikke din skyld. Det handler ikke om hvordan du har vært eller kommer til å oppføre deg. Vi er begge like glade i deg som vi alltid har vært.»

Tillat barna å vise følelser

Det er naturlig at denne samtalen med barna blir følelsesladet. Ikke vær redd for å si og vise at dere har det vondt. Samtidig er det viktig at dere først og fremst fokuserer på barna og deres reaksjoner. Det at dere gråter gir signaler til barna at det er naturlig og lov å være lei seg for dette. Sørg for at det er dere foreldre som trøster barna og ikke motsatt. Barna trenger å se at dere klarer å ta vare på dere selv som voksne, selv om dere har det vondt.

Bryt opp samtalen med å gjøre noe hyggelig sammen

Sørg for å planlegge denne samtalen slik at dere har god tid etterpå til å være sammen. Planlegg gjerne på forhånd å gjøre noe hyggelig sammen med barna. Det er viktig her og ikke overdrive slik at det kan oppleves som at dere «skyver bruddet undre teppet». Poenget med å gjøre noe hyggelig er heller å hjelpe barna til pauser fra det vonde og også vise at dere som foreldre kan omgås og være hyggelige mot hverandre.

En jevnlig prat

Det er foreldrene som må hjelpe barna med å regulere følelsene sine. Dere bør legge til rette for å snakke om barnas tanker og følelser jevnlig. Samtidig skal dere hjelpe barna tilbake til hverdagen. Det er viktig og ikke presse frem prat om skilsmissen, men heller ikke la være å snakke om den. Hvis dere følger litt ekstra med på barna i denne perioden vil dere finne gode åpninger for å spørre litt hvordan de har det.

Familievernet har fått et særskilt ansvar til å gi et tilbud til foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt. Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Noen foreldre synes det er utfordrende å samarbeide med og motta hjelp fra barnevernet i en slik situasjon, samtidig som de opplever et stort behov for hjelp og støtte. Dette kan du få ved familievernkontoret. Dette kan du lese mer om under hjelp til foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn